For en liten stund siden var jeg på radioprogrammet Ekko og snakket om mitt syn og min historie. Jeg har fått masse positive tilbakemeldinger og jeg vil bare få si tusen takk for alt det fine dere har sagt. Det betyr så mye for meg, og det gjør også at jeg kan fortsette med det jeg gjør. Både å snakke til dere her, og å nå ut til enda fler meg alle mine hjertesaker.
Til dere som enda ikke har fått hørt radioprogrammet så legger jeg en link til intervjuet HER. Intervjuet varer i rundt en halvtime og er helt i begynnelsen av programmet. Det er jeg, generalsekretæren i blindeforbundet og en forsker fra ntnu som er gjester i studio.
Bildebeskrivelse: GH sitter i studio. Hun har på seg hodetelefoner og snakker inn i en stod mikrofon. rundt henne er det masse ledninger.
I morgen skal jeg på radio, og jeg håper mange av dere vil høre på. Jeg skal være med i et program på NRK P2 som heter Ekko. Jeg er med i en sak som handler om synshemmede og teknologi i fremtiden. Jeg er gjest sammen med en forsker og generalsekretæren i blindeforbundet. Vi snakker som sagt litt om teknologi i fremtiden, dagens hverdagsteknologi og om min sykdom RP.
Programmet går som sagt på P2 i morgen fra 9-11, og jeg håper så mange som mulig vil høre på. Jeg gleder meg!
Først vil jeg bare få si unnskyld fo at jeg har vært borte så lenge. Jeg har rett og slett ikke visst hva jeg skulle si, og her får dere vite hvorfor.
For litt over et halvt år siden ble jeg så godt som blind i løpet av noen dager. Jeg hadde under 10% syn, og jeg fikk vite at jeg aldri kom til å kunne se godt igjen, noengang. Ingen visste hva som hadde skjedd eller hva det var som feilte meg. Det eneste vi visste var at vi ikke visste noe og at vi ikke kunne forvente at noe kom til å bli bedre. Samtidig som dette fikk jeg også vite om RP diagnosen min, en genfeil uten behandling. Jeg fikk vite at denne også utvikler seg over tid og at jeg før eller siden kom til å bli blind. Så her satt jeg med to nye sykdommer, en med navn og en uten. Begge med samme utfall; blind. Det siste halvåret har jeg brukt på å forberede meg på å bli blind, og det har egentlig gått ganske greit.
Jeg har vært med på arrangementer i nbfu, jeg har til og med blitt med i styret. Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått oppleve, og ikke minst for alle menneskene jeg har møtt. Jeg har møtt mennesker jeg kommer til å være glad i mest sannsynlig resten av livet. Jeg har lært så mye både på godt og vondt. Jeg har blitt et bedre menneske som ser andre mer og som er mye mindre dømmende enn før. Jeg er så glad for at dette skjedde, er ikke det rart å si ? Det føles veldig rart, men det er helt sant.
Bildebeskrivelse: Gh oh Christina tar et bilde av seg selv. De ler og smiler mot kamera og er skikkelig glade. De har på fine klær og fin sminke.
I det siste har jeg følt at jeg har begynt å se bedre og bedre. Jeg var til kontroll i februar og da så jeg rundt 30%, dette var helt sykt den gangen og ingen forstod hvorfor det hadde blitt så mye bedre etter oktober. Nå i det siste har jeg igjen begynt å føle at ting har blitt bedre, men jeg tror ikke de rundt meg har trodd så mye på meg. Jeg har sagt at jeg ser bedre, men de har nok trodd at det er noe jeg bare føler siden jeg har blitt så vant til det dårlige synet. Jeg skjønner jo hva de mener, men jeg har likevel vært bestemt på at noe er annerledes. Man kan vende seg til dårlig syn, og klare seg godt med det synet man har, det har jeg jo opplevd selv. Men bare fordi man vender seg til synet man har kan man ikke se bokstaver eller lese skilt man ikke kunne se før, det virket ikke logisk i mitt hode.
På torsdag var jeg på kontroll igjen, og vet dere hva? Jeg har 70% syn. Hvor vilt er ikke det ? Det betyr at jeg ser 20% bedre enn grensa for å kunne ha førerkort. Jeg visste at jeg fortsatt hadde rp, den forsvinner jo ikke. Det som er dødt er dødt, og det er ingenting å gjøre med. MEN, jeg hadde fortsatt et lite håp, jeg spurte legen om jeg kunne kjøre igjen, men hun visste ikke. Jeg hadde visst ikke tatt riktig sidesynstest, og det var ventetid til august. Jeg hadde ikke tid til å vente, så jeg dro til optikeren her jeg bor dagen etter, og fikk svar med en gang. Og vet dere hva?? Jeg ser fortsatt godt nok.
Det betyr at jeg kan bruke lappen min igjen, hvem hadde trodd det ?
Jeg vet ikke hvor lenge det varer. Kanskje 1 måned, kanskje 3, kanskje 1 år, eller lenger. Ingen vet, og ingen kommer nok til å finne ut hva som skjedde med meg i oktober, eller hvorfor ting plutselig be bra igjen. Det eneste jeg vet er at jeg skal nyte dette så lenge det varer. Og at jeg er glad for at jeg forhåpentligvis kan kunne se bra i det synsfeltet jeg har frem til alt forsvinner.
Bildebeskrivelse: Blurry bilde av Hedda, Christina, Marie og GH. De holder en svær oppsats med store rosa ballonger. De har pynta seg med fine klær, og er på fest.
Jeg har virkelig ikke ord. Det eneste jeg vil si er bare:
Tusen tusen takk til alle som har tenkt på meg. Takk til alle som har sendt meg fine meldinger og brydd seg om meg. Tusen takk for at dere har støtta meg.
Lurer du på noe kan du selvfølgelig bare spørre, jeg skal prøve å svare så godt jeg kan i et annen innlegg ♥ Jeg er veldig glad i dere.
/Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥
Hei dere. I dag kommer endelig en veldig etterspurt video som jeg håper dere liker veldig godt. Jeg viser dere nemlig alle tatoveringene mine, og forteller hva de betyr. Siden jeg tok en ny tatovering for to dager siden, valgte jeg å kombinere dette med en vlog. Så jeg håper virkelig dere liker videoen.
OG, vi kjøper båt. Æææ! Trykk på bildet under for å komme rett videre til videoen, og klikk HER for å komme til kanalen min. Abonner gjerne.
I dag har det vært skikkelig varmt og deilig ute igjen. Vi måtte selvfølgelig benytte muligheten til å sole oss litt i dag også. Det var utrolig koselig, selv om vi ikke fikk noen farge overhodet.
Bildebeskrivelse: Wilma ligger i skyggen under et tre. Hun ser til siden. Hun har sort og brun pels og er bittebitteliten Bildebeskrivelse: Guro Helene og Tina tar bilde av seg selv. De ligger på gresset og smiler til kamera. Bildebeskrivelse: På bildet ser vi brus, kjeks og potetgull som ligger på teppene ute på gresset. I bakgrunnen ser vi tinas bare bein.
Nå har jeg akkurat kommet hjem fra fotballkamp. Det var broren min og laget hans som spilte, og de vant veldig for å si det sånn. Nå er jeg skikkelig sliten, så jeg skal bare legge meg med en gang jeg har publisert dette. I morgen blir en sykt lang dag, og da må jeg helst være litt utvilt. Jeg skal vlogge hele dagen i morgen, og jeg gleder meg skikkelig til å vise dere resultatet. Æææ!!
/Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥
I dag har jeg vært så daff hele dagen. Jeg sov hele natta, i tillegg har jeg sovet nesten hele dagen. Har fått en infeksjon i det ene øyet, så jeg har bare ligget og vært så sliten. Nå skal jeg snart ut en liten tur, så det blir deilig å gjøre noe, nå som jeg har vært slapp så mange timer.
Uansett, her kommer i alle fall resten av bildene fra 17. mai.
/Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥
Jeg hadde en så utrolig hyggelig 17 mai. Vi var heldige og hadde fint vær hele dagen, og selv om det var liiitt varmt å gå i bunad til tider, så var det en skikkelig fin dag. Vi var en jentegjeng som var sammen stort sett hele dagen, og det var veldig hyggelig. Vi startet allerede halv åtte, noe som er helt sykt spør du meg. Vi hadde champagnefrokost sammen før vi dro videre til byen for å se på barnetoget. Etter toget dro vi videre for å ta oss et glass vin ute i fine Kragerø. Etter det måtte vi selvfølgelig dra å se på russetalen og fotballkampen som er hvert år. Det er faktisk helt sykt at det er to år siden jeg var russ, nesten så jeg savna det bittelitt når jeg så christina løp rundt blid som en sol i den blå dressen sin.
Senere dro vi ut og spiste en ganske stor gjeng på Tollboden her i Kragerø, før vi dro hjem til meg på kvelden og badet i jacuzzien med vin og sjokolade, NAM. Jeg var rimelig sliten når dagen var ferdig, vi holdt jo på fra halv åtte til rundt ett. Selv om jeg elsker å gå i bunad, har jeg ikke et like godt forhold til bunadskoene mine, så jeg var helt kjørt da jeg endelig skulle legge meg. Mamma passa Wilma for meg hele dagen, og vi møttes bare kjapt mens vi så borgertoget midt på dagen. Utrolig snilt, så deilig for meg å slippe å bære rundt på ho i bunad og hele pakka. Ikke at Wilma er så vanskelig å ha med seg, men det var utrolig deilig å bare passe på seg selv.
Jeg har en del bilder, så det kommer litt tilfeldig rekkefølge og i to innlegg, så dere vet det.
Du er så heldig som slipper å ta eksamen, du er så heldig som har fri hver dag og ferie hele året, du er heldig som slipper å tenke på om du kommer inn på skole etter sommeren
.. Du er så heldig som ikke kan ta eksamen, du er så heldig som ikke kan fylle dagene med noe nyttig, du er så heldig som må sitte å se på at de andre lever videre
Det er mange ulike måter å se livet på. Alt er ikke så enkelt som det kan se ut som fra utsida. Jeg får høre uttalige ganger at jeg er så utrolig heldig, hvorfor det ? Den perioden vi er inne i nå er spesielt sår for meg. Det er eksamensperiode, og alle er opptatt. Jeg har også mye å gjøre, men jeg leser ikke til eksamen.
Bildebeskrivelse: Guro Helene står halveis til siden, hun snur seg og ser rett i kamera med et alvorlig blikk i ansiktet. Hun har krøllete lyst hår til skuldrene, hvit genser og rød bukse
Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk jeg ekstremt lite på skolen. Jeg var på skolen rundt 3-4 timer noen dager i uka, og jeg var ofte ute av timen de gangene jeg først dukka opp. Nesten hver eneste gang jeg dukka opp på skolen fikk jeg høre hvor heldig jeg var, det fikk meg til å føle meg så liten. Jeg pleide å nikke å smile, og si meg enig. Jeg orka ikke si i mot, men innerst inne stakk det og jeg fikk bare lyst til å gråte. Jeg følte meg ikke heldig i det hele tatt. Jeg fikk gå ut og inn av timene uten å stresse over å få anmerkninger. Tror dere hvem som helst kan få en sånn deal, eller må det ligge noe bak ?
De andre så at jeg kom for sent på skolen. De så ikke hvordan jeg hadde prøvd i flere timer å stå opp av sengen. Ikke fordi jeg hadde lyst til å sove lenge, men fordi jeg var så syk at jeg ikke klarte å få øynene opp. Heller ikke at jeg hadde sånn hodepine at jeg satt utrykksløs i sofaen de første tjue minuttene for å vente på at de smertestillende tablettene skulle virke. De kunne heller ikke se hvordan jeg stirra på maten min og måtte kjempe i meg hver eneste bit mens jeg var så kvalm at jeg helst bare ville tilbake i senga. Kunne de se hvordan jeg sto foran speilet mens jeg prøvde å sminke bort den tøffe sannheten? Nei, dessverre. Nei, heldigvis.
Bildebeskrivelse: Gh har hendene i lomma på den røde buksa, hun kikker rett i kamera og er ganske uttryksløs i ansiktet..
Den gangen var vi unge, jeg kan til en viss grad forstå at det er lett å kun se overflaten av enhver situasjon. Vi er eldre nå, men jeg er fortsatt “heldig”. Jeg er heldig som slipper å ta eksamen, men tror dere virkelig at det er så simpelt ? Er det ingen som har tenkt på at uten eksamen følger heller ingen vitnemål ? Uten vitnemål følger ingen utdannelse. Det er sånn livet henger sammen, det finnes ingen enkel snarvei, jeg har ikke seilt gjennom fordi jeg ikke har hatt lyst til å gå samme vei som dere.
Jeg føler meg heller ikke heldig fordi jeg har såkalt ferie hele året. Jeg kjemper en kamp som mange nok ikke kan se, det har jeg gjort før synes ble borte også. Jeg har nyrene mine, som ikke alltid vil samarbeide. Jeg har legetimer å gå på, jeg må prate med kommunen stadig vekk, jeg tar medisiner som sliter på kroppen og før var det sånn at når jeg endelig følte ting begynte å gå bra for meg, så kom det en infeksjon hoppende på meg. Poenget mitt er ikke å fortelle om hvor fælt jeg har hatt det gjennom ungdomsårene mine. Jeg vil egentlig bare få frem at det kan være lurt å tenke to ganger før man snakker. Det er alltid så mye mer bak enn det noen kan forstå uten å selv stå i situasjonen man opplever. Prøv å tenke på at nabopulten som ofte står tom, kanskje ikke står tom for moroskyld. Jenta i klassen din som “slipper” å ta tentamen i matte, har kanskje andre grunner enn at hun ikke liker matte. Gutten som ofte får gå ut av timen har kanskje mye å tenke på, eller utfordringer ingen andre kan se utenpå. Tenk litt på det, og spesielt nå i eksamenstida.
Mai og eksamenstid kan være like tøft og vanskelig for dem som slipper eksamen, prøv å tenk litt på det midt i mellom all lesingen. Du som henger over boka i timesvis og klager og sukker, jeg forstår at det er vanskelig. Men jeg ville gitt alt for å få vært i din situasjon.
Bildebeskrivelse: Nærbilde av GH. Hun ser alvorlig rett inn i kamera, og lener hodet på hånda si. Hun har brune øyne og blondt krøllete hår.
Nå sitter jeg her, 21 år, enda ikke ferdig med videregående. Er jeg fortsatt heldig? Neste år skal jeg endelig gjøre meg ferdig, jeg må bare venne meg til å være svaksynt først. Jeg må bare lære å bruke stokk først. Punktskrift, forstørring, lyd og bruk av andre sanser. Jeg er så heldig som får oppleve det.
Bildebeskrivelse: GH ser igjen rett inn i kamera med lysebrune øyne og lyst krøllete hår. Hun holder hånden opp til ansiktet og smiler svakt.
//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥
I går var det en fantastisk dag i Kragerø. Vi dro en tur til Kragerø sentrum, og det var så koselig. Vi spiste is på brygga og vi gikk en tur til sjøbadet og slappa av i sola. Etterpå dro vi en tur til tanta til Elise der vi bare var sosiale rett og slett. Det var en ordentlig koselig forsmak på sommer i Kragerø, det var virkelig på tide. Vi tok noen bilder, se så koselig!
Bildebeskrivelse: Sandra sitter på en benk med Wilma liggende på fanget. Hun ser i kamera og smiler. Hun har langt krøllete hår og hun har på seg sort kjole Bildebeskrivelse: Isabelle, Elise og Sandra sitter sammen på en hvit benk i Kregerø Sandra har Wilma på fanget. Alle tre jentene smiler til kamera. Bildebeskrivelse: Elise og Sandra går på brygga ved sjøen. De har på seg sorte klær og begge har langt hår som blåser svakt i vinden. Wilma er også med. Bildebeskrivelse: Sandra og Guro Helene står på brygga på sjøbadet i Kragerø. De smiler og holder rundt hverandre. Bildebeskrivelse: Elise og Sandra går igjen langs brygga. De ser på hverandre og ler mens håret blåser. Bildebeskrivelse: Guro Helene og Sandra holder hverandre i hendene og går langs brygga. Guro Helene går et par skritt foran og ser bak på Sandra. De ser på hverandre og ler. Sandra har på seg en sort kjole, GH en lys olabukse og hvit genser.
//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥
Hei dere, god formiddag. I går holdt vi på hele kvelden, så jeg rakk dessverre ikke poste dette innlegget, Jeg antok Oslo i går i femtiden. Bussen var selvfølgelig altfor forsinket, men jeg kom meg frem til slutt. Vi startet med å spise litt pizza før vi dro videre til hotellet vårt.
For dere som ikke vet det er jeg på tvk, tillitsvalgtkonferansen med nbfu. Vi startet allerede i går, og holdt på til over halv ti. Da vi kom tilbake til hotellet var vi litt sosiale før vi gikk og la oss. Nå er pausen vår ferdig, og jeg må tilbake til møtet. Jeg kommer tilbake for å fortelle mer og vise fler bilder senere. Her får dere i alle fall se noen koselige bilder fra gårsdagen. Bildebeskrivelse: Maryell, Ingvild og Gh går med ryggen til. På bildet er et snapchatfilter der det står “Snarøya”
bildebeskrivelse: Silje sitter ved bortet og snakker i ´telefonen. Hun ser opp mot kamera og smiler Bildebeskrivelse: Bilde av Anna og Fatuma. Fatuma står bak Anna og klemmer henne, begge ser litt bort til siden. Bildebesrkivelse: Bilde av GH, Maryell og Ingvild. Ingvild og Maryell sitter ved bordet og smiler til kamera. GH står bak og ser ned på dem, mens hun holder rundt dem og klemmer. bildebeskrivelse: Maryell, Silje og Ingvild sitter ved bordet og holder rundt hverandre. Alle tre smiler bredt og ser mot kamera.
