YOUTUBE OG FREMTID

Hei dere, nå håper jeg å få litt hjelp fra dere. Jeg er nemlig litt i tvil om hva jeg skal gjøre videre. For noen måneder siden la jeg jevnlig ut videoer på youtube og har egentlig lyst til å fortsette med det. Jeg liker veldig godt å skrive, spesielt disse innleggene som er litt følelsesladde og dype. Likevel føler jeg personligheten min kommer tydeligere frem i filmer der jeg prater. Det er jo viktig at dere får se hvem jeg er. Hvis jeg faktisk vil nå frem med et budskap og treffe folk, så er det viktigste at det er ekte. 

Jeg håper dere kan hjelpe meg litt. Egentlig skulle jeg gjerne postet masse både på blogg og på youtube, men driver med såå masse utenom at jeg ikke har tid til alt mulig hele tiden. Altså selvfølgelig kommer jeg til å beholde begge deler, men hva skal jeg fokusere mest på? Håper som sagt på litt hjelp fra dere. Skriv gjerne til meg på snapchat eller her i kommentarfeltet. 

Om et par dager skal jeg være med min venninne Ingvild igjen, og vi skal spille inn en video sammen. Hun er også svaksynt, så vi tenkte kanskje det kunne være gøy å spille inn noe relatert til det. Dere burde i alle fall glede dere til det, jeg tror det kan bli en veldig koselig video. 

Det er i alle fall litt tanker jeg har hatt i det siste. Grunnen til at det har vært dårlig oppdatering på youtube de siste månedene er egentlig ikke fordi jeg ikke har hatt lyst, men jeg har hatt litt problemer med maccen og sånt fordi det er litt lite lagringsplass på den. Nå skal jeg kjøpe en ny, og da ligger det litt bedre til rette for å kunne få det til. Jeg skal også på kurs nå til helgen, noe jeg gleder meg masse til. Jeg skal dele det med dere, enten i bilder her på bloggen eller som vlog. 

MINE SOSIALE MEDIER
♥ Snapchat
♥ Instagram
♥ Youtube
♥ Facebook

Livet i gave

I går var det 16 år siden jeg fikk en nyre av bestefaren min. Jeg vil ikke si så mye mer enn å bare dele denne videoen med dere. Den er fra tiden rundt transplantasjonen, og den viser tankene og følelsene til en naivitet glad 5 åring, som gleder seg til å få en ny nyre. Samtidig som den viser veien videre og tanker og følelser etterpå.

Jeg gråt så mye de første gangene jeg så filmen. Det er så rart å tenke tilbake på at det er min kropp, og min historie. Tenk at alt dette har skjedd meg, mens jeg enda var et lite, uskyldig barn.

Jeg er evig takknemlig for det som skjedde for 16 år siden, og evig takknemlig for at bestefaren min valgte å være donor å gi meg livet i gave.

Klikk Her for å komme direkte til videoen.

Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg

Snapchat

Instagram

facebook

Generalforsamling

At jeg ikke har oppdatert før nå er jo egentlig litt krise. Jeg lover meg selv at jeg skal bli bedre hele tiden, og tro meg jeg gjør så godt jeg kan, men jeg har veldig mye å gjøre. Nå er jeg på Hurdal, på kurs og det skal jeg skrive og fortelle mer om i et eget innlegg. Nå tenkte jeg bare å oppdatere litt på hva som skjedde forrige helg. 

Da var jeg og to andre jenter fra NBfU på generalforsamlingen til Unge Funksjonshemmede. Vi hadde det veldig gøy, og fikk oss masse nye venner og kunnskap. Det er så fint å møtes på tvers av organisasjoner. Høre andres erfaringer, meninger og tanker. Det  var mye fine diskusjoner og temaer som ble tatt opp, og jeg koste meg enormt mye hele helgen. 


FOTO: Tora Hope

Jeg ble også valgt inn i styret (Æææ!!), og jeg jeg gleder meg enormt mye til det neste året. Det blir skikkelig bra!


FOTO: Tora Hope

Og her ser dere bilde av det nye styret, som jeg skal samarbeide med i 2019. 

//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg??

021118

Obs. Dette innlegget lagde jeg på toget på vei innover til Oslo på fredag. Jeg har trodd at det har blitt postet, men midt i alt stresset glemt å trykke del kan det se ut som. Uansett, her kommer innlegget. Tre dager for sent. 


Noen ganger betyr vennskap mer enn bare vennskap. Det er vanskelig å beskrive et godt vennskap med ord. Det holder ikke å si at “vi er gode venner” det blir for lite. Noen venner er så viktige at det er utenkelig hvordan livet ville sett ut uten. Noen venner betyr så mye at selv i de vanskeligste periodene får de deg til å smile. Noen venner så stor del av deg at du ikke behøver å si høyt hva du tenker, de det uansett. Noen vennskap er så avslappet at det å sitte vet siden av hverandre en hel kveld uten å si noe, blir sett på som kvalitetstid. 
 

 

I dag har en av mine aller beste venninner bursdag. Marie fyller 20
Uten Marie vet jeg faktisk ikke hvordan det siste året mitt hadde vært. Som mange vet var hun med meg på sykehuset flere ganger under tiden der synet mitt forsvant. Hun besøkte meg flere ganger den uken jeg var i Skien, og da jeg ble flyttet til Oslo reiste hun hele veien dit to ganger, selv om hun hadde full jobb og mange andre ting å gjøre. Hun dro inn på dagstur en gang, og overnattet med meg den andre. Hun har alltid vært forståelsesfull, tålmodig og hjelpsom. Hun har masse galgenhumor akkurat som meg, men hun vet også når det ikke passer seg å le. 

Hun betyr så ekstremt mye for meg, og får meg alltid i bedre humør på dårlige dager. Vi kan le sammen i timesvis, men vi kan også sitte oppe sene kvelder å snakke om viktige ting. Hun er der bestandig når jeg trenger det, og stiller alltid opp. Jeg er virkelig heldig.