SE, JEG SYNGER MED HENDENE

Hei dere. Endelig klar til å skrive igjen. I går klødde det i fingrene mine, jeg har nemlig noe jeg har veldig lyst til å snakke med dere om. Men det var rett og slett umulig, jeg hadde verken tid eller energi nok til å rekke alt jeg skulle. Men nå er jeg her, og jeg skal fortelle dere om noe av det mest spennende jeg har gjort på veldig veldig lenge. 

På søndag var jeg nemlig med og så på et helt nytt tegnspråkkor i døvekirken i Oslo, eller Soul Children Sign da, som de heter. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg må faktisk innrømme at jeg ble veldig rørt da jeg så på. Som jeg har nevnt før er jeg veldig interessert i sanser og sansetap og det å se døve barn ha så stor glede av musikk og kor var bare så fint å se på. Selv om barna i koret enten hørte så dårlig at de bruker tegnspråk eller ikke hører i det hele tatt, så var det superenkelt å se at den enorme gleden de hadde for hva de drev med. For en formidlingsevne, for en energi og for en herlig gjeng. Jeg håper jeg får muligheten til bli med flere ganger når de skal opptre, for det var virkelig en fantastisk opplevelse. Jeg ble så stolt over å kjenne Tora som sto og lyste som en stjerne på første rad. Jeg klarer ikke beskrive det en gang. Det er vanskelig å forklare hvordan det var annet enn at det var fint, jeg føler ikke ord er nok. Det å være med i døvekirken kan ikke sammenliknes med noe annet jeg har opplevd før. 

Bildet er hentet fra statped.no

Jeg skal bli tegnspråktolk, og jeg har begynt å lære litt allerede. Det er bare enkeltord uten setninger, og det er bare noen få ord som er vanskelige å bruke i en sammenheng. Egentlig var det meningen at de jeg var med skulle tolke for meg, men vi ble enige om at jeg skulle se på og prøve å forstå selv. Det var utrolig frustrerende men fint på samme tid og føle hvordan det er å være utenfor, sånn språkmessig. Alt som foregikk av opplegg ble sagt med tegn, og når folk snakket sammen etterpå var det selvfølgelig også på tegn. Jeg prøvde å forstå, men det var vanskelig. Tenk på det dere, dette er sånn de døve har det i vårt talende samfunn hver eneste dag.
Jeg tror alle har godt av å stenge av en sans av og til. Lukke øynene litt, ta i ørepropper eller kanskje begge deler. Prøv å lukke øynene og hør på naturen og bilene utenfor, bildet blir helt annerledes. Plutselig oppdager du helt nye lyder du aldri før har tenkt over at er der.
Eller sett et par propper i ørene og steng av lyd. Det er rart hvordan blinde og døve av og til får med seg mer enn de som har alle fem sanser på plass. Anbefaler alle å ta litt tid til å tenke over det. Hvor oppmerksom er du egentlig når du snakker med venner, eller når du går i trafikken ? De blinde har ører og følelser helt på vakt, hvert eneste minutt, hvert eneste sekund. De døve har øynene 100% med seg hele tiden for å få med seg alt.
SE, Hvor oppmerksom er du? Når øynene fokuserer litt på mobil og litt på musikk så utnyttes ikke sansene dine til det fulle, og du er kanskje ikke like oppmerksom som du ville vært dersom du visste at en av sansene dine var borte eller sterkt redusert. Jeg har masse å si om nettopp dette, og hvis du vil lese et eget innlegg der jeg snakker mer om dette, så lik innlegget og gi meg en tilbakemelding. 

//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg??

ENDELIG SKOLE IGJEN

Det er fredag ettermiddag, jeg sitter i senga mi hjemme i leiligheten, utslitt etter en hel skoleuke. Sliten,men på en god måte, fylt av god samvittighet. Det er nok vanskelig for 90% av mine lesere å forstå, men jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg har startet på skolen igjen. På en måte skulle sommerferien gjerne  vart lenger, alle liker jo båt og sol. Samtidig er det så deilig å være tilbake. Det er deilig å se at verden endelig begynner igjen. Den har forsåvidt gjort det hvert år, men for en gangs skyld er jeg med. Hvert år har jeg hatt så vondt, skulle ønske det var jeg som jobba, skulle ønske det var jeg som studerte. Endelig er jeg et skritt nærere. 

Da vi var yngre og skolelei i perioder sa alltid lærere og andre voksne at vi måtte være takknemlige. “Tenk på alle de som ikke kan gå på skole.” 
Jeg tror det er et av de værste utsagnene barn kan høre, litt på lik linje med at man må spise opp maten fordi barn sulter i andre land. Det blir så fjernt, barn greier ikke sette seg ordentlig inn i det, det er så langt vekk, og det skjer bare på tv. 
Jeg tror til og med mange voksne kan ha problemer med å sette pris på jobb og skole, av samme grunn, det blir så fjernt. 

For første gang setter jeg pris på å få kunne gå på skolen. Jeg har ikke gått på skolen på en normal måte siden åttende klasse, og jeg har ikke satt foten innenfor et klasserom på i alle fall 3 år. Nå er jeg 21 år, og åttende klasse begynner å bli lenge siden. Jeg håper jeg får det til denne gangen, og det virker lovende enn så lenge. Jeg har hatt dårlige skoleerfaringer fra vgs som jeg har nevnt tidligere, men endelig ser det ut til å fikse seg med læringssenteret her i Kragerø. 

Bildet over er tatt første dag i første klasse.
På mandag hadde jeg første skoledag og jeg følte meg nesten like liten og hjelpeløs nå som da. Jeg kom på skolen helt alene, uten å kjenne noen. Jeg gleda meg faktisk skikkelig, men jeg var også livredd for å ikke få noen venner, eller å ikke trives. Nå har det gått en uke, og det har gått kjempebra! Jeg har allerede noen å snakke med, og jeg vet at jeg kommer til å trives skikkelig godt. Endelig tilbake til rutiner, og endelig noe å sette pris på. 

 

Lik gjerne innlegget hvis du vil lese mer om opplevelsene mine på skolen nå, om tidligere opplevelser fra skole/vgs, og om skole i forhold til sykdom, syn osv. Blir veldig glad for andre forslag til hva jeg kan skrive om utover høsten. 

//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥

SISTE DEL AV FERIEN

Som jeg skrev i forige innlegg tok vi en siste innspurt på ferien forige helg. Vi dro videre til tusenfryd på lørdag der vi var hele dagen. På tusenfryd var det regn og skikkelig kaldt, etter den fine sommeren vi har hatt hadde jeg helt glemt å pakke med meg varme nok klær, så jeg fikk vel en liten sjokk start på høsten der. I tillegg tok vi ragnarok, en slags båt du sitter i mens det spruter vann over deg . Den stoppa på slutten og sto stille ca en halv time, og jeg frøs så mye at jeg løp rett i bilen og satte på full varme. Heldigvis ble jeg ikke syk.

Etter tusenfryd dro vi til Sarpsborg der vi sov på hotell, bada, og koste oss med pizza og spill på kvelden. Neste dag dro vi til Sverige og tok båten hjem på kvelden. Vi hadde litt knapt med tid i Sverige, så jeg rakk faktisk ikke ta noen bilder. Vi hadde uansett en veldig bra tur, men skikkelig kvalitetstid sammen. 

 

18.08.2018

God morgen alle sammen.

Vi nyter siste delen av sommerferien og har tatt en liten siste ferie nå den siste helgen. I går dro vi til Drammen og vi har sove her i natt, vi spilte bowling, spiste taco på hotellet og spilte spill og spiste digg på hotellrommet på kvelden. Det er veldig fint å få litt kvalitetstid med familien av og til, spesielt nå som jeg har flytta. Nå har vi akkurat spist frokost på hotellet og skal videre mot oslo. I dag skal vi til tusenfryd, jeg hater karuseller, berg og dalbaner og generelt alt som går fort. Så jeg kommer vel til å sitte mest og se på, mens jeg strikker eller hører på podkast (ja, jeg er 20). 

Nå må jeg løpe, hadebra! 

Følg meg gjerne på snapchat for å se enda mer, den heter helene.vlogs

 

DET LOV Å BLI SLITEN AV FRI

I sommer har jeg vært ganske håpløs på sosiale medier, og det er flere som har lurt på om jeg har slutta å blogge etter synet ble bedre. Noen har spurt om det er noe galt eller om det er andre grunner til at jeg har vært borte. Egentlig er det vel ikke noen andre grunner enn at det har skjedd så mye. Jeg har knapt vært hjemme, og når jeg først har vært hjemme har jeg vært med noen 24/7. 

Det har vært helt fantastisk, jeg sier ikke det, men jeg har blitt veldig sliten av det også. Jeg er ikke vant til å være så mye med folk, og jeg er ikke vant til å gjøre så mye absolutt hele tiden. Og med de helseutfordringene jeg har blir jeg litt fortere sliten enn alle andre. Det betyr at jeg ofte må velge hva jeg vil bruke dagen og energien på. Når jeg gjør for mye for lenge uten pause, må jeg bruke de små pausene jeg har innimellom på en fornuftig måte. Jeg må få krefter der jeg kan, slik at jeg kan fortsette videre etterpå. 


Bildebeskrivelse: Marie står på en strand og ser utover på solnedgangen. Himmelen har mange forskjellige farger og havet er klart og blått. Bølger med hvit skum slår inn mot den mørke stranda

I sommer har jeg rett og slett prioritert å ha det gøy, og å gjøre det jeg vil når jeg vil. Jeg har tatt meg fri fra sosiale medier de gangene jeg har behøvd det, og jeg regnte med at dere ville forstå det nå når dere får et tydelig svar på hvorfor. 
Nei, jeg kommer ikke til å slutte å blogge. Jeg elsker å blogge, og jeg elsker å snappe, men i sommer har det vært ting som har vært enda litt viktigere. 

Nå har de fleste av mine venninner reist avgårde på studier og jeg sitter igjen i Kragerø, har en uke igjen før rutinene begynner. Jeg gleder meg skikkelig til å komme inn i rutiner og få litt orden på livet, nå de siste dagene har jeg vært så sliten både i kroppen og i hoder. Jeg tror det skal bli godt å få noe fast å gjøre. For selv om det er digg med ferie, så tror jeg at jeg har godt av rutiner nå, jeg har savnet det lenge. Altså, jeg sitter her og skriver inne på et mørkt rom og klokka nærmer seg halv to, jeg tror jeg trenger noe fast. Jeg har ikke hatt noe fast på, tja, 3-4 år. 
Høres nok rart ut for de fleste, men jeg gleder meg til å begynne på skole, og jeg gleder meg til å ha noen andre krav enn sykehus og diverse andre ting som får meg til å av og til føle meg som en pensjonist. 

 

Vi snakkes, nå skal jeg sove.