Du er så heldig som slipper å ta eksamen, du er så heldig som har fri hver dag og ferie hele året, du er heldig som slipper å tenke på om du kommer inn på skole etter sommeren
.. Du er så heldig som ikke kan ta eksamen, du er så heldig som ikke kan fylle dagene med noe nyttig, du er så heldig som må sitte å se på at de andre lever videre
Det er mange ulike måter å se livet på. Alt er ikke så enkelt som det kan se ut som fra utsida. Jeg får høre uttalige ganger at jeg er så utrolig heldig, hvorfor det ? Den perioden vi er inne i nå er spesielt sår for meg. Det er eksamensperiode, og alle er opptatt. Jeg har også mye å gjøre, men jeg leser ikke til eksamen.
Bildebeskrivelse: Guro Helene står halveis til siden, hun snur seg og ser rett i kamera med et alvorlig blikk i ansiktet. Hun har krøllete lyst hår til skuldrene, hvit genser og rød bukse
Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk jeg ekstremt lite på skolen. Jeg var på skolen rundt 3-4 timer noen dager i uka, og jeg var ofte ute av timen de gangene jeg først dukka opp.
Nesten hver eneste gang jeg dukka opp på skolen fikk jeg høre hvor heldig jeg var, det fikk meg til å føle meg så liten. Jeg pleide å nikke å smile, og si meg enig. Jeg orka ikke si i mot, men innerst inne stakk det og jeg fikk bare lyst til å gråte. Jeg følte meg ikke heldig i det hele tatt. Jeg fikk gå ut og inn av timene uten å stresse over å få anmerkninger. Tror dere hvem som helst kan få en sånn deal, eller må det ligge noe bak ?
De andre så at jeg kom for sent på skolen. De så ikke hvordan jeg hadde prøvd i flere timer å stå opp av sengen. Ikke fordi jeg hadde lyst til å sove lenge, men fordi jeg var så syk at jeg ikke klarte å få øynene opp. Heller ikke at jeg hadde sånn hodepine at jeg satt utrykksløs i sofaen de første tjue minuttene for å vente på at de smertestillende tablettene skulle virke. De kunne heller ikke se hvordan jeg stirra på maten min og måtte kjempe i meg hver eneste bit mens jeg var så kvalm at jeg helst bare ville tilbake i senga. Kunne de se hvordan jeg sto foran speilet mens jeg prøvde å sminke bort den tøffe sannheten? Nei, dessverre. Nei, heldigvis.
Bildebeskrivelse: Gh har hendene i lomma på den røde buksa, hun kikker rett i kamera og er ganske uttryksløs i ansiktet..
Den gangen var vi unge, jeg kan til en viss grad forstå at det er lett å kun se overflaten av enhver situasjon. Vi er eldre nå, men jeg er fortsatt “heldig”. Jeg er heldig som slipper å ta eksamen, men tror dere virkelig at det er så simpelt ? Er det ingen som har tenkt på at uten eksamen følger heller ingen vitnemål ? Uten vitnemål følger ingen utdannelse. Det er sånn livet henger sammen, det finnes ingen enkel snarvei, jeg har ikke seilt gjennom fordi jeg ikke har hatt lyst til å gå samme vei som dere.
Jeg føler meg heller ikke heldig fordi jeg har såkalt ferie hele året. Jeg kjemper en kamp som mange nok ikke kan se, det har jeg gjort før synes ble borte også. Jeg har nyrene mine, som ikke alltid vil samarbeide. Jeg har legetimer å gå på, jeg må prate med kommunen stadig vekk, jeg tar medisiner som sliter på kroppen og før var det sånn at når jeg endelig følte ting begynte å gå bra for meg, så kom det en infeksjon hoppende på meg.
Poenget mitt er ikke å fortelle om hvor fælt jeg har hatt det gjennom ungdomsårene mine. Jeg vil egentlig bare få frem at det kan være lurt å tenke to ganger før man snakker. Det er alltid så mye mer bak enn det noen kan forstå uten å selv stå i situasjonen man opplever.
Prøv å tenke på at nabopulten som ofte står tom, kanskje ikke står tom for moroskyld. Jenta i klassen din som “slipper” å ta tentamen i matte, har kanskje andre grunner enn at hun ikke liker matte. Gutten som ofte får gå ut av timen har kanskje mye å tenke på, eller utfordringer ingen andre kan se utenpå. Tenk litt på det, og spesielt nå i eksamenstida.
Mai og eksamenstid kan være like tøft og vanskelig for dem som slipper eksamen, prøv å tenk litt på det midt i mellom all lesingen. Du som henger over boka i timesvis og klager og sukker, jeg forstår at det er vanskelig. Men jeg ville gitt alt for å få vært i din situasjon.
Bildebeskrivelse: Nærbilde av GH. Hun ser alvorlig rett inn i kamera, og lener hodet på hånda si. Hun har brune øyne og blondt krøllete hår.
Nå sitter jeg her, 21 år, enda ikke ferdig med videregående. Er jeg fortsatt heldig?
Neste år skal jeg endelig gjøre meg ferdig, jeg må bare venne meg til å være svaksynt først. Jeg må bare lære å bruke stokk først. Punktskrift, forstørring, lyd og bruk av andre sanser. Jeg er så heldig som får oppleve det.
Bildebeskrivelse: GH ser igjen rett inn i kamera med lysebrune øyne og lyst krøllete hår. Hun holder hånden opp til ansiktet og smiler svakt.
//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥
Hei, jeg har fulgt deg en stund og synes du er utrolig modig som deler med oss alle. Kjenner meg godt igjen i dette du skriver. Hvor sårende slike kommentarer om hvor «heldig» vi er som av ulike grunner ikke har en hverdag med skole og jobb som de fleste andre. Det er ikke gøy å føle seg utenfor. Og det er ganske ensomt å stå i alle utfordringene alene og late som at ting er fint og flott når det ikke alltid er sånn.
Er det nyrene dine som er årsaken til at du har vært mye syk eller har du andre diagnoser og? Kan ikke så mye om nyresykdom og hvilke symptomer osv.
Hvorfor er man heldig når man slipper eksamen?
Sitter her selv med et massivt pensum i medisin, men føler ikke at det er trist av den grunn. Jeg får meg tross alt en utdannelse til slutt!