hits

Guro Helene Sørdalen

DU ER SÅ HELDIG SOM SLIPPER Å LESE TIL EKSAMEN

  • Publisert: 12.05.2018, 15:01
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Du er så heldig som slipper å ta eksamen, du er så heldig som har fri hver dag og ferie hele året, du er heldig som slipper å tenke på om du kommer inn på skole etter sommeren

    .. Du er så heldig som ikke kan ta eksamen, du er så heldig som ikke kan fylle dagene med noe nyttig, du er så heldig som må sitte å se på at de andre lever videre


    Det er mange ulike måter å se livet på. Alt er ikke så enkelt som det kan se ut som fra utsida. Jeg får høre uttalige ganger at jeg er så utrolig heldig, hvorfor det ? Den perioden vi er inne i nå er spesielt sår for meg. Det er eksamensperiode, og alle er opptatt.  Jeg har også mye å gjøre, men jeg leser ikke til eksamen. 


    Bildebeskrivelse: Guro Helene står halveis til siden, hun snur seg og ser rett i kamera med et alvorlig blikk i ansiktet. Hun har krøllete lyst hår til skuldrene, hvit genser og rød bukse

    Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk jeg ekstremt lite på skolen. Jeg var på skolen rundt 3-4 timer noen dager i uka, og jeg var ofte ute av timen de gangene jeg først dukka opp. 
    Nesten hver eneste gang jeg dukka opp på skolen fikk jeg høre hvor heldig jeg var, det fikk meg til å føle meg så liten. Jeg pleide å nikke å smile, og si meg enig. Jeg orka ikke si i mot, men innerst inne stakk det og jeg fikk bare lyst til å gråte. Jeg følte meg ikke heldig i det hele tatt. Jeg fikk gå ut og inn av timene uten å stresse over å få anmerkninger. Tror dere hvem som helst kan få en sånn deal, eller må det ligge noe bak ? 

    De andre så at jeg kom for sent på skolen. De så ikke hvordan jeg hadde prøvd i flere timer å stå opp av sengen. Ikke fordi jeg hadde lyst til å sove lenge, men fordi jeg var så syk at jeg ikke klarte å få øynene opp. Heller ikke at jeg hadde sånn hodepine at jeg satt utrykksløs i sofaen de første tjue minuttene for å vente på at de smertestillende tablettene skulle virke. De kunne heller ikke se hvordan jeg stirra på maten min og måtte kjempe i meg hver eneste bit mens jeg var så kvalm at jeg helst bare ville tilbake i senga. Kunne de se hvordan jeg sto foran speilet mens jeg prøvde å sminke bort den tøffe sannheten? Nei, dessverre. Nei, heldigvis. 


    Bildebeskrivelse: Gh har hendene i lomma på den røde buksa, hun kikker rett i kamera og er ganske uttryksløs i ansiktet..

    Den gangen var vi unge, jeg kan til en viss grad forstå at det er lett å kun se overflaten av enhver situasjon. Vi er eldre nå, men jeg er fortsatt "heldig". Jeg er heldig som slipper å ta eksamen, men tror dere virkelig at det er så simpelt ? Er det ingen som har tenkt på at uten eksamen følger heller ingen vitnemål ? Uten vitnemål følger ingen utdannelse. Det er sånn livet henger sammen, det finnes ingen enkel snarvei, jeg har ikke seilt gjennom fordi jeg ikke har hatt lyst til å gå samme vei som dere. 

    Jeg føler meg heller ikke heldig fordi jeg har såkalt ferie hele året. Jeg kjemper en kamp som mange nok ikke kan se, det har jeg gjort før synes ble borte også. Jeg har nyrene mine, som ikke alltid vil samarbeide. Jeg har legetimer å gå på, jeg må prate med kommunen stadig vekk, jeg tar medisiner som sliter på kroppen og før var det sånn at når jeg endelig følte ting begynte å gå bra for meg, så kom det en infeksjon hoppende på meg. 
    Poenget mitt er ikke å fortelle om hvor fælt jeg har hatt det gjennom ungdomsårene mine. Jeg vil egentlig bare få frem at det kan være lurt å tenke to ganger før man snakker. Det er alltid så mye mer bak enn det noen kan forstå uten å selv stå i situasjonen man opplever. 
    Prøv å tenke på at nabopulten som ofte står tom, kanskje ikke står tom for moroskyld. Jenta i klassen din som "slipper" å ta tentamen i matte, har kanskje andre grunner enn at hun ikke liker matte. Gutten som ofte får gå ut av timen har kanskje mye å tenke på, eller utfordringer ingen andre kan se utenpå. Tenk litt på det, og spesielt nå i eksamenstida. 

    Mai og eksamenstid kan være like tøft og vanskelig for dem som slipper eksamen, prøv å tenk litt på det midt i mellom all lesingen. Du som henger over boka i timesvis og klager og sukker, jeg forstår at det er vanskelig. Men jeg ville gitt alt for å få vært i din situasjon. 


    Bildebeskrivelse: Nærbilde av GH. Hun ser alvorlig rett inn i kamera, og lener hodet på hånda si. Hun har brune øyne og blondt krøllete hår. 

    Nå sitter jeg her, 21 år, enda ikke ferdig med videregående. Er jeg fortsatt heldig? 
    Neste år skal jeg endelig gjøre meg ferdig, jeg må bare venne meg til å være svaksynt først. Jeg må bare lære å bruke stokk først. Punktskrift, forstørring, lyd og bruk av andre sanser. Jeg er så heldig som får oppleve det. 


    Bildebeskrivelse: GH ser igjen rett inn i kamera med lysebrune øyne og lyst krøllete hår. Hun holder hånden opp til ansiktet og smiler svakt. 

     

    //Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥

  • Publisert: 12.05.2018, 15:01
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 2 kommentarer
  • STJELE PENGER FRA ET BLINDT BARN ?

  • Publisert: 25.02.2018, 12:29
  • Kategori: Tanker og meninger
  • I går kveld satt jeg og mamma og så litt på forskjellige videoer på youtube. I dag siste har jeg fått en liten obsession på å se blinde barn øve på å gå med stokk, eller barn med andre utfordringer der vi får se hvordan de takler utfordringer de har. Jeg blir så ufattelig imponert, og jeg blir så glad hver gang jeg ser videoer av barn som klarer seg så bra. Noe av det fineste jeg ser er barn som får til det vanskelige, og som jobber og jobber for å få til å leve "normal". Når de lykkes med det, så blir jeg så rørt og glad inni meg.  I tillegg har jeg sett på et par videoer på fra youtubekanalen Hihokids, der barn får møte ulike voksne mennesker med ulike diagnoser. Noen i elektrisk rullestol, døve, blinde, fengelsesfanger og ja - alle mulige mennesker. Jeg elsker å se hvordan barn er så lite dømmende. De vil så gjerne være snille.

    Uansett, i går skulle jeg vise noen a disse videoene til mamma. Da kom en annen video opp som forslag "Would you steal money from a blind kid?". I videoen ser vi en gutt som spør om å få veksle en 5 dollar lapp, mens han egentlig holder en 50 i hånda. Han går med hvit stokk, og spør tilfeldige på gata. Da jeg så denne videoen måtte jeg bare dele den videre, håper alle tar seg tid til de 5 minuttene. 


    Som dere ser i videoen er det forskjellige resultater. Jeg trodde ikke det var mulig en gang. Jeg er kanskje ganske naiv, men at folk er så fæle? Dette er voksne mennesker, som stjeler penger fra et barn med hvit stokk? Jeg ble glad for å se at noen hadde vett på å oppføre seg som et sivilisert menneske. Den unge mannen som ikke bare sa i fra, men også var villig til å gi gutten et par mynter. Sjokkerende å se at det ofte er de unge menneskene som faktisk greier å være de "voksne" her. 

    Jeg ønsker å spørre dere nå, og vær ærlig med dere selv.
    * Hva ville du gjort om du var i denne situasjonen?
    * Ville du utnyttet et barn på denne måten?

    Jeg ber dere tenke dere om hvis dere skulle havnet i en liknende situasjon en gang. Jeg har nesten ikke ord en gang, sitter igjen litt målløs. Jeg er helt sjokkert over at noen mennesker her i verden faktisk er så fæle. For det er det de er. 

    //Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥

  • Publisert: 25.02.2018, 12:29
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 1 kommentarer
  • VI MÅ VÆRE SNILLE MOT HVERANDRE

  • Publisert: 30.01.2018, 12:23
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Hei dere! Nå har jeg kommet meg hjem, og et godt plassert  i egen stue. På søndag da jeg var på vei hjem fra Oslo holdt jeg på å skrive et innlegg til dere, men det ble litt oppstyr, for å si det sånn. Jeg har hatt et par dager der jeg har hatt litt mye å gjøre etter jeg kom hjem. På søndag satt jeg meg på en stillevogn på toget. På denne stillevognen var det et barn som gråt hele veien, et barn som spilte mobilspill med høy lyd, og et par barn som løp rundt og skrek. Dette gjorde at jeg ble ganske sliten i hodet, så jeg orket ikke skrive. På grunn av øynene sammen med diverse andre utfordringer tåler jeg ikke så godt støy over lengre tid. Da kan det være slitsomt å sitte så lenge med intenst bråk. Uansett, da jeg la ut en mystory for å forklare dette til dere, så ble det mildt sagt oppstyr. Jeg fikk kjeft av på snapchat, og jeg ble baksnakket på en forumsgruppe på facebook. Uten å vite noenting om meg, drev disse menneskene med personangrep. De skrev ting som For en barnslig blogger, ung og dum, hun kan ikke ha stort mellom ørene, hun kan ikke ha mye å bry hodet sitt med, jeg håper ikke hun får barn selv. osvosvosv. 
    Trådstarter i dette innlegget har skrevet et innlegg der hun beskriver overdrivende alt det fæle jeg har gjort, og her henger de seg på. Disse menneskene har åpenbart aldri sett meg, møtt meg, eller lest et eneste innlegg ut i fra det de skriver. Ord som ung og uviten og hun kan ikke ha stort å bry hodet med viser dette helt klart. Hadde hun vist bare en liten brøkdel om meg hadde hun nok ikke skrevet kommentaren. 
    Jeg var sliten og utmattet da jeg skrev denne snappen. Jeg ville fortelle mine følgere at innlegget kommer sent på grunn av skrikerungene på toget. Ikke vet jeg hvordan det er andre steder, men her jeg kommer fra er ikke skrikerunge et skjellsord. Men så krenka disse damene ble, skulle man nesten tro at det var det. 

    Uansett, det er ikke poenget mitt med dette innlegget. Det var en liten oppvekker for meg. Hvordan voksne mennesker sitter og driver hakking på mennesker de faktisk ikke vet noe om. De har aldri hørt om meg, aldri lest bloggen, og ikke minst - de har aldri snakket med meg. Hvordan vi mennesker gjør oss opp en mening om andre er skremmende. Jeg skal innrømme at jeg har gjort det selv, men helt ærlig, vi må stoppe. Denne personen som skrev innlegget overdrev i utgangspunktet. Og etterhvert som kommentarene kom etter, ble det dratt lenger og lenger. En fjær blir til ti høns, eller hva man kaller det? 
    At jeg velger å skrive om denne saken nå, er ikke bare på grunn av denne saken. Men dette er noe jeg syns har vært trist lenge. Det jeg fikk skrevet om meg denne gangen var ikke så ille, og etter et par dager er det ristet av. Men voksne mennesker holder på sånn som dette hver dag. De sittet bak tastaturet og rakker ned på alt og alle. Vil vi ha et samfunn der dette er greit?

    Vi lærer barna våre at de skal være snille med hverandre og oppføre seg pent. Hvorfor er det greit at voksne ikke oppfører seg pent? Barn lærer ikke bare av vi hva forteller dem, de lærer av hva vi gjør. I det du mobber og rakker ned på andre, så lærer du dine egne barn at dette er lov, og dette er greit. Etter min mening er dette trist, men nå har jeg tydeligvis ingenting jeg skulle sagt når det gjelder barn, så da tier jeg heller still.. 

    Jeg hadde ingen bilder som passet til dette innlegget, så her er et gammelt bilde av meg, med mitt mørke hår. 
    Etterpå kommer et innlegg med en liten oppsummering fra helgen, og gårsdagen. Men før jeg deler det måtte jeg bare få ut dette. På forhånd til dere som eventuelt blir dypt provosert. Nei, jeg har ikke egne barn. Teknisk sett vet jeg ikke hva jeg snakker om, men jeg har meninger likevel. Det er helt ok å være uenig med hverandre, men ikke dra det for langt. Og seriøst folkens, vi må skjerpe oss. Vi må være snille med hverandre, og respektere hverandre. Det gjelder meg, det gjelder barn, og det gjelder voksne. 

  • Publisert: 30.01.2018, 12:23
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 2 kommentarer