hits

Guro Helene Sørdalen

IKKE FORSTYRR MEG NÅR JEG JOBBER

  • Publisert: 28.04.2018, 13:07
  • Kategori: Hverdagsproblemer som synshemma
  • Enda et førerhund innlegg herfra, det er så viktig at vi snakker nok om dette. Tydeligvis vet ikke alle at det å være førerhund er en stor og viktig jobb. Ingen vil forstyrre et menneske i en "ekte" jobb, så hvorfor er det da ok å forstyrre førerhunden? Noe jeg lærte helt fra jeg var liten av var blant annet at det ikke var lov å forstyrre bussjåføren.Vi lærte som barn at om vi forstyrrer han mens han kjører kan det skje noe farlig, og vi skal la han være i fred. 
    Jeg spør igjen: Hvorfor er det så greit å forstyrre "bare" fordi det er en hund? Mange tenker nok på dyr som søte kjæledyr, men bare fordi den er søt betyr ikke det at man kan oppføre seg akkurat som man selv vil. 
    En liten forstyrrelse kan gjøre hunden så ukonsentrert at det kan bli både veldig ubehagelig og ikke minst farlig for den blinde/svaksynte. Hunden er grunnen til at flere mennesker faktisk klarer å være selvstendig. Det er grunnen til at mange mennesker faktisk kan leve det livet vi alle fortjener.  Uten førerhunden føler mange blinde/svaksynte seg i mer eller mindre grad føler seg isolerte og ensomme. Derfor synes jeg disse hundene fortjener enda et innlegg.

    Bildet er hentet fra www.guidedog.org
    Bildebeskrivelse: En førerhund står med sele på. Eieren sitter på huk og klemmer hunden sin. 

    For et par dager siden kom jeg over et innlegg på facebook, som jeg vil oppfordre dere til å dele videre så fler får se. 

    "Et lite sukk fra en førerhund og hans bruker. I dag kom jeg på jobb, ikke bare kom jeg meg på jobb, men jeg fikk gå tur igjennom skogen på vei til jobb. Noe jeg aldri kunne ha gjort uten Okamis hjelp. Jeg fant kontoret på jobben uten så mye som et dunk eller en snubling, takket være Okami. Jeg fant døra på toget og en plass å sitte takket være Okami. Butikken fikk jeg også gått innom slik at vi fikk kjøpt noen småting til middagen. Alle disse tingene har jeg fått gjort selvstendig uten blåmerker, sår, brukne ben eller tårer av frustrasjon, takket være Okami. Jobben han gjør betyr så inderlig mye for meg og min hverdag, og da er det så innmari synd at det er så mange der ute som tror at det er helt greit å bare forstyrre. 

    I dag opplevde vi 6(!) ganger at folk bare begynte å snakke og klappe på Okami, imens han var i jobb. Noe som gjorde han temmelig ukonsentrert som igjen resulterte i at vi kræsjet inn i en person, kanskje det blir en solid stolpe neste gang sånn at jeg skader litt mer enn "bare" stoltheten min. Er det virkelig så vanskelig å la en førerhund få gjøre jobben sin i fred? Jeg har ingen problemer med folk som kommer å spørr om de kan få hilse på, faktisk synes jeg til og med at det er hyggelig. Men at folk henviser seg til han når han jobber å bare starter og klappe er ikke greit. Jeg er avhengig av hans hjelp. 

    Så vær så snill, ikke forstyrr min førerhund, la han få gjøre jobben han er så innmari glad i så lenge som mulig. Takk "

    Bildet er lånt fra  Marianne Hanssen (som har skrevet dette innlegget)
    Bildebeskrivelse: En førerhund ligger mellom to hyller i matbutikken. Den har på seg førerhundsele.

    Som sagt anbefaler jeg alle å like og dele dette facebookinnlegget videre, link direkte finner dere her

    //Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥

  • Publisert: 28.04.2018, 13:07
  • Kategori: Hverdagsproblemer som synshemma
  • 0 kommentarer
  • Å KLE PÅ SEG SOM EN TREÅRING

  • Publisert: 22.02.2018, 20:23
  • Kategori: Hverdagsproblemer som synshemma
  • //Inneholder annonselenker
     

    Okei dere. Så som dere har skjønt så går det stort sett fint for meg å se dårlig. Men noen ting irriterer meg igjen og igjen, og her skal dere få se eksempler på tre av de. 

    Som dere kan se på bildet under har jeg tatt skoene på feil bein. Og jada, jeg kan jo bare kjenne etter før jeg tar skoene på meg. Men av og til tar jeg på meg skoene uten å tenke meg om, akkurat som jeg gjorde da jeg så godt. Da ender jeg ganske ofte opp med skoene feil. Det skjer flere ganger i uka. 


    Bildebeskrivelse: Guro Helene tar bilde av skoene sine ovenfra. De er på feil bein. 

    På neste bilde var jeg skikkelig fornøyd med antrekket jeg hadde tatt på meg. Jeg var på besøk hos Hedda, og vi skulle ut på en tur. Jeg var strålende fornøyd mens jeg så meg i speilet og så "Åh jeg har aldri tenkt på at disse fargene passer sammen, se da!" Hedda svarte meg at "Nei det er kanskje ikke så rart for de passer ikke sammen heller. Det er helt grusom kombinasjon" Takk og pris for gode venner som sier i fra. I mine øyne var det ikke bare det at det gikk sammen heller. Neida, jeg syntes det var dritfint. Jeg synes forsåvidt det enda, men har blitt fortalt at jeg aldri ville gått sånn før. Tror jeg bare burde stole på det. Haha her kan dere se resultatet av Guro Helene 20 år som prøver å kle på seg selv. 


    Bildebeskrivelse: Guro Helene ler til kamera. Hun har på seg lyserosa boblejakke og knall oransje hettegenser

    Link til jakka finner dere forresten Her. Akkurat nå er den på salg til nesten halv pris, så jeg da jeg var inne på siden i stad. Den finnes også i rosa, mørkegrønn og svart. Hahah, jeg elsker den jakka her, og har den faktisk i grønn også. Kjennes ut som å bo inni en stor og deilig dundyne. Diiiiigg! Buksa i bildet under finner dere Her, den var tydeligvis også på salg. Så da vet dere det. 


    Bildebeskrivelse: Guro Helene ler og ser ned i bakken. Hun har på seg hvit bukse, lys rosa boblejakke og knall oransje hettegenser

    Hahah, så siste problemet er vel noe som ikke har vært et problem siden barnehagen tror jeg. I det siste har det skjedd ofte. Da mener jeg ikke en gang innimellom heller. Neida, opp til flere ganger i uka dette også. Her kan jeg streng tatt også kjenne etter. Men for å være ærlig så glemmer jeg det. Jeg er så vant til å se, så jeg tar klærne på meg automatisk. Jada, vi snakker om den typiske klærne på vranga- feilen. Det skjer relativt ofte at jeg tar genseren på vranga, og trusa havner på vranga omtrent hver eneste dag. I hverfall 50/50. En dag dro jeg på møte med kommunen og satt hele møtet med en tynn hettegenser på vranga - er det i det hele tatt mulig liksom ? Først på slutten av møtet gikk det opp for meg. Dette skjer ofte, men som regel oppdager jeg det i det minste før jeg går ut døra. 


    Bildebeskrivelse: Guro Helene har på seg en rosa genser med glidlåsen inn mot kroppen. 

    //Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥

  • Publisert: 22.02.2018, 20:23
  • Kategori: Hverdagsproblemer som synshemma
  • 3 kommentarer