ALT ER BORTKASTA

God mandag. 

I dag har jeg vært på skolen igjen og da ble jeg veldig inspirert til å skrive dette innlegget. 
I dag fortsatte vi nemlig med norrøn litteratur, og hadde et gammelt dikt vi skulle diskutere. Hvert dikt i verset var ulike leveregler. Vi skulle gå gjennom de sammen etterpå, og da diskutere hvorvidt de levereglene var relevante i dag eller ikke.

I gamledager trodde de på skjebnen. De trodde fremtiden var bestemt på forhånd og at det ikke var noe man kunne gjøre for å forandre på det. I diktet vi leste stod det noe om at for mye klokskap ikke er bra, man bør ikke vite for mye om fremtiden sin. Noe man jo kan være både enig, og uenig i. Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg leste det selv, jeg tenkte at i vår tid tror man ikke så mye på skjebnen likevel – derfor ble det litt vanskelig å tenke. Etterpå gikk vi gjennom alle versene høyt, da vi kom til dette ble jeg litt paff skal jeg være helt ærlig. Jeg husker ikke ordrett, men det var en som sa noe som kan ligne litt på dette. 
” I vår tid tror man ikke på skjebnen, men jeg kan forstå hva de mente med at man ikke burde vite for mye om fremtiden. Hvis jeg for eksempel hadde visst at jeg skulle miste begge beina om ti år, så hadde jeg jo følt at de neste ti hadde vært helt bortkasta.”

Som sagt ble jeg helt paff, jeg kjente rett og slett en slags grøsning gå gjennom hele kroppen på en gang. Det er første gang jeg har hørt noen si noe så brutalt mens jeg er tilstede etter jeg fikk beskjeden om at jeg mister synet gradvis. Dette er jo faktisk posisjonen jeg er i akkurat nå. Dette var en vikarlærer jeg aldri har sett før, men som jeg likte veldig godt. Hun visste ikke hvem jeg var, og hun la nok ikke noe i det heller. Likevel fikk det meg til å føle meg litt dum der jeg satt. Jeg klarte ikke komme på noe spesielt fornuftig å si der og da, men jeg klarte å rekke opp hånda å si noe om at “Hadde jeg visst om noe sånt, tror jeg heller jeg ville passe på å nyte livet mens jeg hadde det så bra. Bedre det enn å sutre over noe som skjer om lenge.” Jeg husker helt ærlig ikke helt hva hun svarte, det er som om det nesten er litt svart. Jeg husker bare det var noe om at hun ikke trodde livet kunne være så bra hvis man var ung om visste at noe sånt skulle skje i 30 årene, at da var liksom alt forgjeves. Det var bortkastet. Som sagt, jeg husker det ikke i detaljer.

Dette var jo på ingen måte ment til meg, hun har sikkert ingen anelse om hva jeg går gjennom en gang. Hadde hun hatt det, tviler jeg på hun hadde sagt det hun gjorde. Det bare knøt seg så i magen min, jeg følte at jeg fikk den ærlige meningen. Den meningen folk egentlig har om en situasjon som min, men ikke tør å si til meg, eller mens jeg er der. 
For min del er det egentlig samma for meg hva folk tenker om hvordan jeg takler mitt liv. Det fikk meg bare til å tenke på hvor mange som kanskje har fått en lignende beskjed som meg, som har denne tankegangen. Kanskje noen med MS, RP eller helt andre progredierende sykdommer sitter og leser dette akkurat nå. Jeg håper det, for jeg har et så enormt viktig budskap til deg her nå. 
Hvis jeg hadde sagt “Jeg skal dø når jeg blir gammel, da er jo alt jeg gjør nå bortkastet.” Hva ville du sagt da ?

Tro meg, jeg både vet og forstår at livet kan se mørkt ut når du allerede vet “skjebnen”. Du kan føle deg håpløs, hjelpesløs, mindreverdig, og så liten. Tro meg, jeg vet så godt hvor klaustrofobisk det føles når du vet så inderlig godt at du ikke får gjort en dritt for å forandre på det. Det er urettferdig, og det er ingen måte å pakke det inn på, det er rett og slett grusomt. MEN, det hjelper ingen å tenke at alt er bortkastet eller forgjeves, og aller minst hjelper det deg selv. 
Når jeg sitter i stolen min, blind og gammel med en lang historie bak meg, da vil jeg tenke på hvor fint livet var som ung. Jeg vet at mine neste ti eller tjue år ikke er bortkasta. Jeg tror de kommer til å bli noen av de beste årene i mitt liv. Hvorfor? Fordi jeg nyter livet og setter pris på alt jeg har, mens det er så bra som det er nå. 

//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg??

5 kommentarer
    1. Langt ifra sannheten ja!
      Hadde det vært meg ville jeg rakt opp hånden og sagt st jeg kommer til å bli blind.
      Tror hun kunne vokst mye som menneske som ressultat, og begynt å tenke litt lengre neste gang.
      Vi er med på å forme menneskene rundt oss, og når vi ikke sier ifra er vi med på å skape holdningene.
      Kunnskap er makt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg