Hei dere. Endelig klar til å skrive igjen. I går klødde det i fingrene mine, jeg har nemlig noe jeg har veldig lyst til å snakke med dere om. Men det var rett og slett umulig, jeg hadde verken tid eller energi nok til å rekke alt jeg skulle. Men nå er jeg her, og jeg skal fortelle dere om noe av det mest spennende jeg har gjort på veldig veldig lenge. 

På søndag var jeg nemlig med og så på et helt nytt tegnspråkkor i døvekirken i Oslo, eller Soul Children Sign da, som de heter. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg må faktisk innrømme at jeg ble veldig rørt da jeg så på. Som jeg har nevnt før er jeg veldig interessert i sanser og sansetap og det å se døve barn ha så stor glede av musikk og kor var bare så fint å se på. Selv om barna i koret enten hørte så dårlig at de bruker tegnspråk eller ikke hører i det hele tatt, så var det superenkelt å se at den enorme gleden de hadde for hva de drev med. For en formidlingsevne, for en energi og for en herlig gjeng. Jeg håper jeg får muligheten til bli med flere ganger når de skal opptre, for det var virkelig en fantastisk opplevelse. Jeg ble så stolt over å kjenne Tora som sto og lyste som en stjerne på første rad. Jeg klarer ikke beskrive det en gang. Det er vanskelig å forklare hvordan det var annet enn at det var fint, jeg føler ikke ord er nok. Det å være med i døvekirken kan ikke sammenliknes med noe annet jeg har opplevd før. 

Bildet er hentet fra statped.no

Jeg skal bli tegnspråktolk, og jeg har begynt å lære litt allerede. Det er bare enkeltord uten setninger, og det er bare noen få ord som er vanskelige å bruke i en sammenheng. Egentlig var det meningen at de jeg var med skulle tolke for meg, men vi ble enige om at jeg skulle se på og prøve å forstå selv. Det var utrolig frustrerende men fint på samme tid og føle hvordan det er å være utenfor, sånn språkmessig. Alt som foregikk av opplegg ble sagt med tegn, og når folk snakket sammen etterpå var det selvfølgelig også på tegn. Jeg prøvde å forstå, men det var vanskelig. Tenk på det dere, dette er sånn de døve har det i vårt talende samfunn hver eneste dag.
Jeg tror alle har godt av å stenge av en sans av og til. Lukke øynene litt, ta i ørepropper eller kanskje begge deler. Prøv å lukke øynene og hør på naturen og bilene utenfor, bildet blir helt annerledes. Plutselig oppdager du helt nye lyder du aldri før har tenkt over at er der.
Eller sett et par propper i ørene og steng av lyd. Det er rart hvordan blinde og døve av og til får med seg mer enn de som har alle fem sanser på plass. Anbefaler alle å ta litt tid til å tenke over det. Hvor oppmerksom er du egentlig når du snakker med venner, eller når du går i trafikken ? De blinde har ører og følelser helt på vakt, hvert eneste minutt, hvert eneste sekund. De døve har øynene 100% med seg hele tiden for å få med seg alt.
SE, Hvor oppmerksom er du? Når øynene fokuserer litt på mobil og litt på musikk så utnyttes ikke sansene dine til det fulle, og du er kanskje ikke like oppmerksom som du ville vært dersom du visste at en av sansene dine var borte eller sterkt redusert. Jeg har masse å si om nettopp dette, og hvis du vil lese et eget innlegg der jeg snakker mer om dette, så lik innlegget og gi meg en tilbakemelding. 

//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg??