SØSTRE PÅ ANDRE SIDEN AV JORDA

En uke i februar 2013 opplevde jeg noe jeg aldri kommer til å glemme. Av og til tenker jeg tilbake på denne dagen og hvordan den har forandret mit syn på verden. Jeg er født i Norge, og jeg har alltid hatt tilgang på alt jeg vil ha. Jeg har fått det jeg trenger av klær, jeg har fått mat på bordet hver eneste dag og jeg har hatt tak over hodet hele livet. Da jeg var liten ble jeg ofte sint om jeg ikke fikk akkurat hva jeg pekte på. Av og til blir jeg det fremdeles, vi i Norge er forferdelig bortskjemte. 

Livet mitt har aldri vært perfekt, det ville vært å dra det litt før langt. Jeg har opplevd mye sykdom, men jeg har alltid hatt det jeg trenger. Jeg har fått kjærlighet fra mine nærmeste, og jeg er alltid varm og mett. Jentene jeg møtte februar for 5 år siden hadde ikke det. De hadde levd et tøft liv tidligere, av ulike grunner. Felles for de alle var at de var fattige, bodde langt ute på landsbygda og at de var utsatt for å oppleve menneskehandel. Heldigvis kom de til KGS-hjemmet, og nå får de utdannelse, mat, tak over hodet, gode venner og ikke minst noen som arbeider for at de skal få statsborgerskap.


Bildebeskrivelse: Fem jenter går på rekke med ryggen til. De holder rundt hverandre

Vi fikk oppleve ekstremt mye den uka vi var der, jeg kan gjerne fortelle mer seinere for dette er en så stor opplevelse for meg. Vi bodde på Keep Girls Safe-hjemmet til organisasjonen Adra, det ligger i Nord-Thailand. Vi fikk oppleve så mye denne uka, og vil fortsatt si at denne er den beste uka jeg noen gang har hatt. Vi besøkte landsbyen til to av jentene, vi kjørte langt langt bort. Inn i skogen og opp en haug med bratte bakker. Etter et par timer var vi fremme i en øde landsby. Med små hus der de bodde hele familien, jeg strigråt med en gang jeg gikk ut av bilen. Der var som å komme inn i en ny verden, jeg hadde bare sett liknende på hjelpeaksjoner på tv. Jeg greide nesten ikke holde øynene åpne, jeg hadde allerede blitt kjent med jentene. Det var så fine jenter, verdens blideste, herligste, fine jenter. Det var så urettferdig, jeg hadde aldri sett noe liknende før. 
En av jentene jeg kom ekstra godt overens med kom bort til meg, hun lurte på hvorfor jeg gråt. Jeg greide nesten ikke snakke, men jeg fikk frem noe med at det var så vondt å se. Hun gav meg verdens beste klem og sa at det går fint nå, vi har adra – det glemmer jeg aldri. 


Bildebeskrivelse: Guro Helene sitter på huk på bakken og holder rundt en liten Thaijente på 2-3 år. 

Vi fikk også besøke ulike templer noe som var så fint å være med på. Det var virkelig fint å få se virkelige Thailand uten turister. Vi fikk bade i en foss, det var så gøy! Vi gikk langt inn i regnskogen kjentes det ut som. Vi gikk en tynn sti med grønne palmer og planter på hver side. Til slutt kom vi frem til en stor foss der vi fikk bade i et stort vann i bunn av fossen. Jentene fra barnehjemmet unnskyldte seg mange ganger fordi det var så kaldt, jeg tror det var over 25 grader. 
Vi besøkte en kaffeplantasje, denne lå også langt inn i bushen. Vi kjørte noe mellom 2-3 timer opp gjennom fjellene. På en tynn smal vei med høye stup på alle kanter kjørte vi mesteparten av tiden. Jeg hadde hjertet i halsen hele veien og var livredd, men det var veldig fint når vi kom frem. 


Bildebeskrivelse: Guro Helene har en liten thaijente på fanget. De sitter ved kjøkkenbordet. Begge smiler til kamera.

Vi fikk også levere jentene på skolen, og vi fikk tilbringe hver eneste kveld og morgen sammen med dem. Det var nok det fineste. Vi fikk servert ekte thaimat hver dag, og vi lagde vafler med syltetøy på til de. De viste bilder av familien sin, mens vi viste bilder av skitur og bunad. Vi lærte å synge sangene dems og noen thailandske ord, de lærte norsk. Vi hadde også fine kvelder ute i hagen med leker og annet. Siste kvelden koste vi oss ute, jentene gikk i nasjonaldrakten fra sitt område og opptrådte danser for oss. 
Hvert område i Thailand har egen dans og drakt, og det var dette de viste oss. Denne dagen var så fin og vond på samme tid. Den var fin for vi kunne tilbringe tid sammen, men vond fordi vi visste at dagen etter var siste dag vi fikk sende dem avgårde på skolen. 


Bildebeskrivelse: Guro Helene og en annen jente står og klemmer hverandre. De gråter og holder rundt hverandre. 

Da siste dagen kom og vi måtte si hadet var nok det værste. Vi hadde opplevd så mye sammen, og blitt så glad i hverandre på kort tid. Selv om vi ikke var der lenge fikk vi et helt unikt bånd. Jeg tror både jeg og flere av jentene jeg reiste med følte at vi hadde fått nye søstre i Thailand. En av jentene, hun på bildet over, fikk jeg ekstra god kontakt med. Vi satt sammen hvert måltid, holdt hverandre i hendene på alle utfluktene, pratet, lo og sang sammen. Hun var så herlig, vi ble virkelig bestevenner. Jeg har snakket med flere jentene innimellom siden den tid, og jeg har hatt så uendelig lyst til å reise tilbake. Jeg har fått vondt i magen av å tenke på at jeg ikke får sett de igjen. Jeg har faktisk tenkt på jentene og opplevelsen ukentlig i fem år. 
For et par uker siden var jeg så heldig at jeg fikk møte en av disse jentene igjen, det skal dere få høre mer om snart. Alle først ville jeg dere skulle vite hva denne reisen har betydd for meg. 


Bildebeskrivelse: Gruppebilde fra siste kvelden. De thailandske jentene har på seg nasjonaldrakt og har pyntet seg, de norske har pyntet seg med kjoler og pene klær. Alle holder rundt hverandre og smiler 

Helt til slutt vil jeg bare få sagt enda en gang at jeg alltid kommer til å være evig takknemlig for denne reisen. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, og som har gjort enorme inntrykk på meg. Hvis dere vil lese mer om Adra sitt arbeid på barnehjemmet i Thailand kan dere klikke HER. For å støtte Adras arbeid enten i Thailand eller andre deler av verden kan dere klikke HER

//Følg meg gjerne på snapchat for oppdateringer og vlogging hver dag, og på facebook for å få med deg når det kommer nye innlegg♥♥

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg