Hei dere! Nå har jeg kommet meg hjem, og et godt plassert  i egen stue. På søndag da jeg var på vei hjem fra Oslo holdt jeg på å skrive et innlegg til dere, men det ble litt oppstyr, for å si det sånn. Jeg har hatt et par dager der jeg har hatt litt mye å gjøre etter jeg kom hjem. På søndag satt jeg meg på en stillevogn på toget. På denne stillevognen var det et barn som gråt hele veien, et barn som spilte mobilspill med høy lyd, og et par barn som løp rundt og skrek. Dette gjorde at jeg ble ganske sliten i hodet, så jeg orket ikke skrive. På grunn av øynene sammen med diverse andre utfordringer tåler jeg ikke så godt støy over lengre tid. Da kan det være slitsomt å sitte så lenge med intenst bråk. Uansett, da jeg la ut en mystory for å forklare dette til dere, så ble det mildt sagt oppstyr. Jeg fikk kjeft av på snapchat, og jeg ble baksnakket på en forumsgruppe på facebook. Uten å vite noenting om meg, drev disse menneskene med personangrep. De skrev ting som For en barnslig blogger, ung og dum, hun kan ikke ha stort mellom ørene, hun kan ikke ha mye å bry hodet sitt med, jeg håper ikke hun får barn selv. osvosvosv. 
Trådstarter i dette innlegget har skrevet et innlegg der hun beskriver overdrivende alt det fæle jeg har gjort, og her henger de seg på. Disse menneskene har åpenbart aldri sett meg, møtt meg, eller lest et eneste innlegg ut i fra det de skriver. Ord som ung og uviten og hun kan ikke ha stort å bry hodet med viser dette helt klart. Hadde hun vist bare en liten brøkdel om meg hadde hun nok ikke skrevet kommentaren. 
Jeg var sliten og utmattet da jeg skrev denne snappen. Jeg ville fortelle mine følgere at innlegget kommer sent på grunn av skrikerungene på toget. Ikke vet jeg hvordan det er andre steder, men her jeg kommer fra er ikke skrikerunge et skjellsord. Men så krenka disse damene ble, skulle man nesten tro at det var det. 

Uansett, det er ikke poenget mitt med dette innlegget. Det var en liten oppvekker for meg. Hvordan voksne mennesker sitter og driver hakking på mennesker de faktisk ikke vet noe om. De har aldri hørt om meg, aldri lest bloggen, og ikke minst – de har aldri snakket med meg. Hvordan vi mennesker gjør oss opp en mening om andre er skremmende. Jeg skal innrømme at jeg har gjort det selv, men helt ærlig, vi må stoppe. Denne personen som skrev innlegget overdrev i utgangspunktet. Og etterhvert som kommentarene kom etter, ble det dratt lenger og lenger. En fjær blir til ti høns, eller hva man kaller det? 
At jeg velger å skrive om denne saken nå, er ikke bare på grunn av denne saken. Men dette er noe jeg syns har vært trist lenge. Det jeg fikk skrevet om meg denne gangen var ikke så ille, og etter et par dager er det ristet av. Men voksne mennesker holder på sånn som dette hver dag. De sittet bak tastaturet og rakker ned på alt og alle. Vil vi ha et samfunn der dette er greit?

Vi lærer barna våre at de skal være snille med hverandre og oppføre seg pent. Hvorfor er det greit at voksne ikke oppfører seg pent? Barn lærer ikke bare av vi hva forteller dem, de lærer av hva vi gjør. I det du mobber og rakker ned på andre, så lærer du dine egne barn at dette er lov, og dette er greit. Etter min mening er dette trist, men nå har jeg tydeligvis ingenting jeg skulle sagt når det gjelder barn, så da tier jeg heller still.. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hadde ingen bilder som passet til dette innlegget, så her er et gammelt bilde av meg, med mitt mørke hår. 
Etterpå kommer et innlegg med en liten oppsummering fra helgen, og gårsdagen. Men før jeg deler det måtte jeg bare få ut dette. På forhånd til dere som eventuelt blir dypt provosert. Nei, jeg har ikke egne barn. Teknisk sett vet jeg ikke hva jeg snakker om, men jeg har meninger likevel. Det er helt ok å være uenig med hverandre, men ikke dra det for langt. Og seriøst folkens, vi må skjerpe oss. Vi må være snille med hverandre, og respektere hverandre. Det gjelder meg, det gjelder barn, og det gjelder voksne.