EN FULLTIDSJOBB

Hei dere! Nå har jeg akkurat kommet hjem, og sitter iskald under masse pledd og kikker ut på det øsende regnet. Jeg har vært til fysioterapi i dag. Jeg er ute av huset hele tiden, for å gjøre sånne type ting. Jeg føler at jeg flyr fra møte til lege til fysio til møte igjen. Jeg juger ikke engang når jeg sier at det skjer noe hver eneste ukedag, det føles som en fulltidsjobb noen ganger. Spesielt er det kjipt når man sitter i telefoner hele dagen, eller tilbringer timevis på møter, men likevel føler man ikke kommer noe lenger. Det skjer ofte. Sitter på møte i mange timer og snakker om masse. Likevel er det hundre løse tråder når møtet er ferdig. Det er så mange instanser, og alt skal klaffe. Man må snike seg gjennom så mye forskjellige retningslinjer noen ganger, at jeg blir sprø.
Det passer ikke som hånd i hanske for å si det mildt. Det er så kronglete noen ganger. Åh, kunne man i det minste fått fikset alt på samme sted, så hadde det vært så mye enklere. Men neeeiiida, sånner det ikke. Heldigvis føler jeg at jeg får bedre hjelp nå enn det jeg har gjort på lenge, og det er jeg glad for. Likevel er det så mye greier å styre med. 
Det var heldigvis ikke tilfelle i dag da, men jeg trengte å få ut litt frustrasjon jeg har bært på en liten stund. I dag var jeg til fysioterapeut og fikk løsna litt opp i nakken min. Når man har RP går man konstant rundt og strammer alle muskler i kroppen, og det er ikke akkurat direkte digg for musklene. Så da er det godt å få løsna litt opp en gang i uka.  

Anywaysss, nå er det snart på tide å begynne å pakke. I morgen tidlig reiser vi til Oslo og øyeavdelingen på Ullevål. Det blir ganske spennende å høre hva de har å si. Jeg føler jo selv at synet har blitt litt bedre, så jeg er ganske spent på om det stemmer. Jeg skal være på Ullevåll før 10 i morgen tidlig, så vi må reise fra Kragerø rimelig tidlig. Jeg kommer til å være så sliten når dagen er ferdig i morgen. Øyeundersøkelser er jo over middels slitsomt for hodet, og det blir nok mye blending og bilder kan jeg tenke meg. Slenger med et par bilder fra bildene jeg tok av Wilma i går i den store snøhaugen.

 

klemklem

 

9 kommentarer
    1. Du er ei ufattelig sterk jente! Jeg heier på deg, og følger med deg på veien – Og jeg håper synet ditt blir bedre og bedre! 🙂 Lykke til i morgen! Håper på det beste og krysser det som krysses kan 🙂

    2. Lykke til!
      Kan du skrive litt hvordan det er å ha slikt syn? Hvordan greier du deg i hverdagen ? dem hadde vel testet broren din, tror dem det ligger i familien din?

    3. Hei Guro. Kan jo tenketank det er slitsomt med all flygingen hit og dit.😘Bra du fårlitt fysioterapi . Det blir spennende i morgen , håper du har rett med synet jeg krysser fingrene for deg .💕LYKKE TIL GURO.🌹Klem.💚

    4. Fint du er ærlig å skriver som du føler det Guro Helene. Ønsker deg lykke til i morgen. Klem f m

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg