Tusen tusen millioner takk, dere! Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte , dere er fantastiske. Tusen takk for all fin støtte, meldinger og fantastiske tilbakemeldinger. Dere gjør det så mye lettere for meg å fortsette med det jeg driver med. Jeg hadde aldri forventet å få så mye fint tilbake, men det siste døgnet at jeg vært så glad, og smilt hele tiden!! Jeg er i så godt humør nå, og det er fantastisk deilig å både få melding fra andre i lignende situasjon som sier at jeg er en stor støtte og inspirasjon å følge med på. Det kjennes bare helt uvirkelig, men det er en av grunnene til at jeg elsker å gjøre dette. 
Jeg har et godt humør og stor pågangsmot nå, men det har ikke alltid vært sånn. Tro dere meg, jeg har også hatt mange år som usikker ungdom. Jeg har følt meg så lite, og så lite verdt til tider. Jeg har alltid hatt gode venner, og en fin familie rundt meg som har støttet gjennom alt vanskelig. Men likevel har det vært vanskelig å vokse opp med en sykdom man ikke kan se utenpå. Jeg har hatt mange sene kvelder i senga mi med gråt og tanker. Det eneste jeg savnet var å se opp til noen i samme situasjon. Å kunne se det at det kan gå bra likevel, selvom livet kjennes håpløst og forferdelig. 
Å kunne være den inspirasjonen for andre nå kjennes litt skummelt, men aller mest fantastisk. 
Til alle dere usikre ungdommer som sitter og føler at livet aldri kommer til å bli bra – Det kommer til å gå så fint med deg! Jeg vet det, fordi jeg har vært der selv. Og til alle dere andre også som følger med og sender meg meldinger, tusen takk!! 
Nå holder jeg på å skrive et innlegg til som skal ut i løpet av kvelden, men jeg måtte bare komme innom å takke først. 
(Bilde fra rhodos i sommer)

Et spørsmål som har gått mye igjen er “Hva feiler det deg egentlig?” Og det skal dere få vite i løpet av kvelden! Igjen, tusen takk.